| Æsj eller nam? Genene avgjør! |
|
|
|
|
Elsker du sjokolade, men hater brokkoli? Genene har skylda. Det sier i alle fall britiske forskere ved Kings College London, som har sammenliknet spisevanene til tusenvis av tvillinger. Fagredaktør i Mat&Helse, dr.philos. Dag Viljen Poleszynski, er enig i at barns smaksvaner påvirkes helt fra graviditeten, men også mens barnet ammes og under oppveksten. For det finnes "vinduer" hvor barn er åpne for nye smaker - Barn som vokser opp i kulturer hvor man bruker sterke kryddere, lærer seg å like dette. Mange som vokser opp i Norge, hvor vi tradisjonelt har begrenset krydderet til salt og pepper, liker ikke sterk mat. Om man legger godviljen til, er det mulig å venne seg til annen mat enn den man er vant til, men neppe de sterkeste variantene, sier han. Også Arvid Heiberg, overlege ved Avdeling for medisinsk genetikk ved Rikshospitalet, tror genene våre til en viss grad kan avgjøre om vi liker leverpostei eller ikke. Han forklarer at en rekke gener hos dyr er knyttet til lukt, som igjen henger veldig tett sammen med smak. Med tanke på at mennesker genetisk sett ligner veldig på enkelte dyr, som gris og mus, kan dette til en viss grad overføres til oss, mener Heiberg. - Sammenlignet med dyr, er en langt mindre del av vår hjerne og våre gener opptatt med lukt og smak. Men det er likevel snakk om relativt mange gener, og derfor er det slett ikke utenkelig at det er en viss variasjon i disse. Denne variasjonen kan være med og avgjøre hva vi liker og ikke liker, sier han til DinSide Helse. Tar knekken på andre teorier Eneggede tvillinger har helt lik genetisk sammensetning, så ved å sammenlikne dem med toeggede tvillinger, kunne forskerne finne ut om preferansene deres kom fra naturen eller gjennom munnen. Over 3.000 kvinnelige tvillinger mellom 18 og 79 år ble spurt om sine matvaner. Resultatene antyder at mellom 41 og 48 prosent av tvillingenes preferanser for en bestemt type mat er påvirket av genene. - I lang tid har vi antatt at det er oppvekst og miljø som avgjør hva vi liker. Nå motbevises dette. Nå er det stort sett genetikk som avgjør, sier studieleder Tim Spector til BBC. Dag Viljen Poleszynski påpeker at studien har svakheter fordi den bare er en spørreundersøkelse. - Forskerne har ikke undersøkt gener og tar ikke hensyn til den genetiske påvirkningen gjennom generasjoner, sier han. For å få et sikkert resultat, må matpreferansene til for eksempel både besteforeldre og foreldre sammenlignes med barnas, mener han. - En rimelig hypotese er at identiske tvillinger som vokser opp under svært ulike forhold kan få etterkommere som utvikler større variasjoner i smakspreferanse enn deres genetiske bakgrunn skulle tilsi, legger han til. Studien er publisert i tidsskriftet Twin Research and Human Genetics. Barn som er sære Selv om genene sannsynligvis spiller en rolle, kan foreldre ta grep i forhold til barn som er sære i matveien, ifølge Poleszynski . Han har følgende oppfordring til foreldrene:
Kilde: |
