Graviditetskalender | Fruktbarhet: Slekters gang |
|
|
|
|
Hvor mange barn blir født i Norge? Og hva heter de? Blir de født innenfor eller utenfor ekteskapet? Hva skjer med aborttallene? Hvor mange barn adopteres hvert år? Her får du tall og fakta om antall barn i Norge. Tekst og statistikk: Statistisk sentralbyrå  Lav fruktbarhet ...  I Norge har vi nå ligget under dette nivået siden midten av 1970-tallet. .... men høy sammenliknet med andre land De siste tiårs fruktbarhetsfall er et generelt fenomen i den vestlige verden, og Norge er faktisk et av de landene som har hatt den høyeste fruktbarheten de siste årene. For eksempel er det gjennomsnittlige fruktbarhetstallet i EU-landene nå 1,5, med Italia, Spania og Hellas nede på 1,3. Høyest fruktbarhet finner vi på Island og i Irland.
 Halvparten utenfor ekteskap  Gjennomsnittsalder ved første fødsel er 28,0 år. Særlig synlig er denne tendensen blant tenåringer: Omkring 1970 utgjorde tenåringsfødsler 20 prosent av alle førstefødsler, i dag er andelen under 5 prosent. Flere flerfødsler Andelen flerfødsler (hovedsakelig tvillingfødsler) lå lenge på om lag 1 prosent. Fra slutten av 1980-tallet begynte andelen å øke og nærmer seg nå 2 prosent. Denne utviklingen antas å ha sammenheng med økningen i mødrenes fødealder. Synkende aborttall siden 1990 Aborttallene økte kraftig på begynnelsen av 1970-tallet. Etter innføringenav lov om selvbestemt abort i 1978 har tallene ligget nokså stabilt mellom 14 000 og 16 000 og i 2004 ble det utført 14 071 aborter. Som andel av alle levendefødte utgjør dette om lag 25 prosent.  Aborthyppigheten er særlig høy blant yngre kvinner i alderen 18-24 år; hvert år gjennomgår mellom 2 og 3 prosent i denne aldersgruppen en abort. Og i aldersgruppen 15-19 år er det nå dobbelt så mange aborter som fødsler. Flere utenlandsadopsjoner Det årlige antallet adopsjoner har siden midten av 1960-tallet variert mellom 800 og 1 000. Det har imidlertid skjedd en markert endring i adoptivbarnasbakgrunn: På slutten av 1960-tallet var ni av ti adopterte barn norske. Senere har denne andelen sunket kraftig og i dag er bare 16 prosentnorske. Og det store flertallet av disse er stebarn-adopsjoner. Kina er nå det dominerende «leverandør»-landet, fulgt av Sør-Korea og Colombia.  Mens det fra de fleste andre land er et lite flertall av gutter, er så godt som alle adoptivbarna fra Kina jenter, noe som må antas å ha sammenhengmed landets ettbarnspolitikk. Hva skal så barnet hete? Om barna fødes i eller utenfor ekteskap, om de er tvillinger eller adopterte, så skal de alle ha et navn. I 2005 var Markus og Emma på navnetoppen. Navnemoter går i bølger og mange av dagens navn var svært populære for vel 100 år siden. Og mange av navnene er «internasjonale»; dvs. navn vi finner igjen også på navnetoppen i andre land. (Og dermed forsvinner også«norske» navn med æ, ø og å.) En tredje tendens er at kjært barn ikke lenger har mange navn; dobbeltnavn og bindestreksnavn (som Jan Erik og Ole-Petter) er på retur. Om artikkelen: Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunnet i tall og statistikk: http://www.ssb.no/norge/ |
