VELDIG langt og mye skrevet med en liten baby i armene. :)
Det hele startet mandag formiddag. Vi dro opp på skolen til S. siden han skulle ha sin første skoledag. Jeg var litt rar i kroppen, men det har jeg jo vært de siste ukene da. Sto der og ventet og kjente litt lette tak i ryggen. Var n tur på do, der oppdaget jeg slimproppen/litt friskt blod. Jaja, tenkte jeg. Bare du holder deg der inne i 2 timer til så, jeg vil heller ikke ha noen vannavgang.
Barna blir ropt og vi går til respektive klasserom. Jeg vagger meg inn. Kjenner fortsatt tak. Finner meg en stol i klasserommet og sitter å kjenner tak med jevne mellomrom. Når foreldrene kan gå ut, svipper jeg sambo hjem. Han må en tur nedom jobben. Han får streng beskjed om å holde seg ved tlf. Jeg ringer mamma og spør om hun kan være hjemme hos oss sånn litt etter tolv. Være sjåfør og barnevakt- Jepp, hun kommer. Jeg opp på skolen for å få med meg det siste av dagen og Sebastian. Ei venninne spør om det er noe på gang. Jepp. Sitter der de siste 20 min med sterkere rier. Da dagen endelig er over, drar vi hjem. Jeg forklarer S. at nå blir han nok storebror i løpet av dagen og mormor kommer og henter oss. Vi må bare hjem å pakke sammen tingene.
Han må finne en kosebamse til å ha med på skolen dagen etter. Ikke lett å velge. Jeg knoter med å prøv å telle riene med rieteller. Gir opp og ringer føden. Er ikke i tvil om at jeg er i full gang og at dette går fort. Intensiteten har tatt seg veldig opp i løpet av 15 min hjemme. Mamma kommer. I løpet av 10 min herfra til sykehuset har jeg 2 rier og spiser baguett med Roastbiff! :) Planen når vi kommer frem er at jeg skal sitte i resepsjonen mens mamma og Sebastian parkerer. Det tar fryktelig lang tid og jeg husker hun damen som fødte i resepsjonen for ikke så mange månedene sine at jeg går opp. :) Snakker med sambo og sier at her er det ikke noe tvil. Du må nok bare komme. :) Legger meg nedpå og får på rieteller og hjertelydsmåler. Intense rier. Mamma og S. er innom, men jordmor og jeg finner ut at de burde går, for her går det fort. Hun måler 6 cm. åpning allerede... (Jeg sender melding til Missphun :) )
Jeg venter på sambo. Føler meg som en skikkelig urkvinne innimellom. Ligger alene med vonde rier og jobber meg gjennom dem på egenhånd.
Etterhvert kommer sambo, er ganske lettet da.
Prøver meg med lystgass, liten effekt. Dette går fort, så er nok ikke vits i å prøve så mye annet. Jeg er klar for å prøve meg uten noe som helst. Får en pinex major da.. :)
Trykketrangen starter på 7 cm. Jordmor tar vannet. Og jeg spydde. :) Og i løpet av kort tid så er det blitt 8 cm og et par press til, så er åpningen på 10 cm og der kommer lillebabyen min. Det gjorde J***** vondt. Og jeg bruker sjeldent sånne ord. Sa vil ikke og ropte faktisk litt... :) Det er ikke meg. Når jeg var et snev av uhøflig mot jordmoren og barnepleier, så sa jeg unnskyld med en gang. 
Og det irriterte meg veldig at de hele tiden skrøyt av meg og sa jeg var flink. Jeg ville bare ha ro og fred. Minst mulig snakking. Det skal jeg huske på til en eventuell fødsel senere. SNAKK SÅ LITE SOM MULIG MED MEG! :) Iallfall. Lillebabyen kom ut. Jeg revnet bittelitt. Sydde 4-5 sting. Morkaka var stor og fin. Babyen var stor og fin. 
Jeg tenkte også, aldri mer. Men er allerede på vi får se etterhvert. :)
Allerede på føden var de veldig på at lillegutten skulle ta puppen. Mye mer enn sist. Så jeg er glad for at jeg hadde et så avslappet forhold til amminga. Men jeg hadde jo også sagt ifra om det på forhånd da. Så kanskje derfor?
Fikk sendt bildemelding. Skikkelig dårlig kamera på tlf. S, mamma og tantelinda fikk melding og ville komme med en gang. De kom etter vi hadde kommet oss over på barsel. Sebastian var så stolt så stolt. Han hadde sittet nede i kantina og trippet. De hadde også vært i byen og shoppt til lillebabyen. Siden de skjønte det kom til å gå fort.
Jeg er så utrolig glad for å se hvor stolt og deltagende S. er. Hvor utrolig mye denne lille babyen betyr for han. Han ville jo nesten ikke bli med mormor hjem fra sykehuset og da jeg pratet med han litt senere på kvelden i telefonen, ville han gjerne krype igjennom for å komme til oss.. 
Lille goingen. Jeg tror nok ikke lillebabyen kunne ha fått en bedre storebror. 
Det er jammen meg ikke mange som blir storebror 3.5 time etter man er ferdig med første skoledag.
Og jeg føler meg bittelitt superkvinne som fødte 3.5 time etter vi dro hjem fra 1. skoledag!
Og jeg er veldig glad for at sambo var med på første skoledag og var fotosjef.. 
For de bildene jeg tok, vel...
Har noen bilder her, men må få overført bilder fra sambo sin pc i morgen. De er av MYE bedre kvalitet.
Før vi drar på skolen.
En dag gammel, storebror på besøk:
