ca 2,5 uke før termin blir jeg lagt inn på sykehuset med mistanke om svangeskapsforgiftning. passer rimelig dårlig siden det er dagen før vi skal flytte! (ja, vi er kjempesmarte som planlegger å flytte like før termin)
så sambo må ta seg av flyttinga mens jeg ligger på sykehuset og ønsker meg alle andre steder enn akkurat der. iallfall jeg blir skrivi ut igjen på fredagen, etter å ha vært der i 2 dager. det var bare en veldig svak svangerskapsforgifting. skal inn igjen på sykehuset en uke senere, hvis ikke det skjer noe.
så jeg kommer hjem, til nytt hus. alt er flyttet, bare nedvaskinga av det gamle huset gjenstår, men det fikser mine snille, gode foreldre.
det første vi gjør i det nye huset er å sette i stand sebastians rom, sette opp senga, lufte madrassen og slike ting. helgen går, uten at det skjer noe særlig. vi pusler litt i det nye huset, får gjort oss ferdig og avlevert nøklene til det gamle huset.
på tirsdagen, får vi gjort ganske mye rydding i huset. på kvelden er jeg kjempesliten og har så vondt i ryggen. dumme lille meg tror det er fordi jeg har gjort så mye. iallfal, kl. blir 2. vi går og legger oss. jeg får ikke sove, så står opp igjen. har fortsatt vondt i ryggen. tar meg en varm dusj, det hjelper litt. setter meg forran pcen og prøver å spille litt kabal. med jevne mellomrom får jeg veldig vondt i ryggen. (jeg tror ikke det er veer)
tar meg en dusj igjen, så tilbake og prøve å spille litt, men klarer det egentlig ikke. går inn å legger meg ved siden av sambo og sier at jeg tror fødselen er i gang. han spør er du sikker? nei, sier jeg. også sovner han igjen. jeg tar meg en dusj igjen. setter meg forran dataen. nå går det ikke ann å spille noe. prøver å ta tida mellom riene. de er jevne ca. 7-8 minutter mellom hver. vekker sambo igjen, så ringer jeg føden. da er kl. 5.15. de sier vi må komme inn, så skal de undersøke meg. sambo står op, går i dusjen, jeg ringer lillesøsteren min, som skal være sjåfør. rundt kl. 6.00 kommer hun og vi drar på sykehuset. siden vi er der etter kl. 6.00 kan vi gå rett inn.
vi blir lagt inn på den ene fødestua. så kommer den ene jordmora og undersøker meg. jeg har visst en åpning på 4 cm. så her var det ikke tvil, jeg ble lagt inn. lillesøster kommer opp etter å ha parkert bilen. hun blir hos oss. jeg synes tida går rasende fort. riene er vonde, kommer oftere og oftere. siden jeg har høyt blodtrykk så må jeg få epidural. noe som er helt okei for meg. for nå begynner det å gjøre vondt!
så kommer da anestesilegen for å sette epiduralen. han ber sambo om og hjelpe til. så sambo holder meg så jeg ligger sidelengs, men legen skal sette sprøyta. det er noe av det vondeste jeg har opplved, noe av det værste med hele fødselen. etterpå sier sambo at sprøyta var kjempestor, minst 10 cm lang og tykk! men etter jeg har fått epiduralen, er jeg kommi til himmelen. får til og med sovi litt innimellom.
vi får frokost, jeg klarer å spise ca et halvt knekkebrød. det er alt jeg orker. men de 2 andre spiser og koser seg. lillesøster har vært og kjøpt aviser, brus og litt godis som de koser seg med.
åpninga er blitt 6-7 cm. men vannet har fortsatt ikke gått. så jordmora bestemmer seg for å ta vannet. plutselig hører jeg et svært plask, og det fosser ut. godt over 2 liter. sambo synes det var veeeeeldig mye og veeeeldig glad for at det ikke gikk i senga hjemme!
nå blir åpninga større og større. riene kommer tettere. så er plutselig tiden inne. 10 cm åpning og jeg har veldig trykketrang. vil trykke å trykke å trykke. det eneste som står i hodet på meg.
jordmor og barnepleier gjør seg klare til fødselen. jeg presser og presser, men ut kommer det ikke noe barn. etter å ha holdt på i 50 min. ringer de etter legen som skal dra ut barnet med en sugekopp. han kommer, setter seg mellom bena mine og etter 1-2 minutter kommer barnet ut!
jeg er kjempeletta, men har fortsatt veldig stor trykketrang. morkaka vil også ut! mens jeg ligger å presser ut den, lurer jeg på hvorfor ingenhar sagt hvilket kjønn babyen er, så jeg spør, hva ble det? en gutt sier de. akkurat som om det var noen bombe da. var det vi hadde trodd hele tida.
jeg ser bort på sambo, han står der med verdens største og stolteste smil. jeg får lillegut på brystet mitt. ligger å ser på han. teller fingre og tær. sambo sitter ved siden av oss og bare koser og ser.
jordmora sitter og syr nedentil, det gjør veldig vondt. plutselig kjenner jeg at jeg må spy. på høyre siden min ligger lille sebastian. på venstre side sitter sambo. valget er enkelt, jeg lener meg over mot venstre side og ut kommer spyet. rett på gulvet og skoen til sambo.
da skal du se jordmora fikk fart på seg med syinga. barnepleieren kom og vasket opp etter meg..
så var det tid for å bade, måle og veie lillegutten min! han ble født den 3.desember kl. 14.10, var 51 cm lang og veide 3640 gr. stor, fin og verdens nydeligste gutt.
sambo går for å hente lillesøster, etter å ha sitti på gangen mens selve fødselen pågikk. (stakkars liten, sitte på gangen i ca 2 timer uten å vite hva som skjer) hun kommer inn og får se vårt store lille under. gjett om det var en stolt tante. sambo er ute og ringer familien. hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg trodd han var dopa. han var skikkelig høy på adrenalin. det var så gøy å se. vi blir liggende på føden og vente, jeg skulle gjerne ha dusja og sånt. men det er midt i vaktskifte, så ting tar tid. dessuten er det flere andre fødsler på gang. til slutt får jeg dusja meg litt. kl. 18.00 kommer lillesøsteren min tilbake med samboeren sin for å besøke oss. hun er så babysyk selv, men samboeren vil vente litt. så det første hun gjør er å sette han ned i en stol og lar han få holde lillegutten min! hehe
så får vi endelig kommi opp på barsel. vi kommer opp midt i visitt-tida. fult av folk og vi er 4 stykker på rommet. akkurat det jeg trengte nå!! men heldigvis går tida fort. søster dra. og etter en liten stund drar sambo hjem for å prøve å sove litt. jeg får sendt meldinger til venner og fortalt om at alt er bra og vi har fått en sønn. så liger jeg å halvsover i noen timer, mens lillegutten ligger ved siden av meg å sover. i 22-23 tida får jeg en av de fineste meldingene jeg noen gang har fått av samboeren min (har den fortsatt) "god natt mamma" står det på den. 
da kom det en liten tåre ja.
ellers den natta så sov jeg litt, men lå mest og bare kikka på det lille underet mitt. klarte ikke å se meg mett på han. pluss masse støy fra de andre på rommet. blandt annet ei som snorka.
hmm dette ble kanskje litt langt. men det er den beste opplevelsen min noengang. til tross for smerter og sånt, så vil jeg gjøre det igjen og igjen!
