To dager før termin, 5 dager før fødsel:
Tirsdag 8/2, 3 dager på overtid, våknet jeg opp, og bare visste at nå skjer det noe. Jeg satt i gang med å vaske ned huset likså godt! 
Jeg ville ikke rope "ulv ulv", så jeg bare hintet litt til sambo at jeg hadde litt vondt, og at jeg trodde at det var i gang.
Sambo var litt rundt forbi og gjorde litt ærender den dagen, mens jeg gikk å vasket og styret. En gang midt på dagen begynte jeg å telle riene. De var ikke regelmessige, men ble sterkere og varte lengre for hver gang.
I 16-17 tiden kom en kompis av sambo innom. Da hadde jeg så sterke rier at jeg måtte gå opp i 2 etg, ville ikke si til noen at jeg hadde rier.
Orket ikke maset fra venner og familie. 
Tidlig kveld gikk jeg og la meg i sengen, da var riene veldig sterke. Minsta på 7 fikk vite at nå var det i gang, så hun ble med meg oppi dobbeltsengen.
Hun syntes det var kjempe spennende å følge med på riene. 
Sambo som er roligheten selv, reiste likså godt ut for å prøve bil han. Han var ikke langt unna da, så han hadde vært hjemme på 5 min om det skulle være noe. I 22 tiden ringte jeg han og sa at han måtte komme hjem. Da han kom hjem ringte vi til den kommende farfaren, han skulle passe på de 2 store frem til svigermor var ferdig på jobb.
22.30 begynte jeg å bli veldig klar for å reise inn på føden. Sa i fra til sambo, og DA begynte han å finne frem det han skulle ha med seg (pc, joggebukser osv). Jeg sa at vi ikke hadde tid til det.
Kl 23 var vi fremme på føden. Kom inn på et undersøkelses rom, der ble det sjekket åpning, som bare var på 3, men 4 tøyelige cm. Tok også CTG.
Etter å ha lagt der i en time, fikk vi beskjed om at vi kunne velge om vi ville bli, eller om vi ville kjøre hjem. Jeg kjente på kroppen min at jeg ville bli.
Vi fikk det fine rommet, med dobbeltseng og stort badekar.
Jeg la meg i badekaret, mens sambo kjørte hjem for å bytte om på barnevaktene, (svigermor hadde ikke bil da).
Her ser dere hvor avslappet sambis var, hadde rigget seg til han.
I starten syntes jeg det var kjempedeilig å ligge i badekaret, men etterhvert ble jeg bare irritert på varmen da riene kom. Bestemte meg da for å stå opp, å heller legge meg i sengen.
Jordmoren som vi hadde var bare noe av det søteste. Hun var der akkurat når jeg trengte henne, og hun var aldri påtrengedes. Hun sjekket hjerterytmen jevnlig, og kjente på riene mine. Hun sjekket sjeldent åpning, noe som passet meg veldig fint. Sambo er en nysgjerrig type, så han snakket masse med jordmoren. Hun sa at det var helt supert, for da måtte hun svare på spørsmål som hun ikke svarte på hver dag.
Riene tok seg mer og mer opp, og jeg begynte på lystgassen, oh himmel og godt det er!
Etterhvert ville jeg bruke tyngdekraften litt også, så jeg snudde meg rundt, og støttet meg opp etter en saccosekk.
Jeg begynte å føle for å presse, og jordmor sa at jeg gjerne kunne hjelpe
babyen litt på vei. Hun sa ar det var ingen vits i å presse masse enda, men litt var bare greit.
Riene ble mer og mer intense, og jeg ville ha mer smertestillende. Jordmor satte ett par akupunkturnåler i magen min, akkurat der som jeg hadde mest vondt, og det hjalp veldig.
Rett før pressriene begynte, ble jeg helt neddopet på lystgassen. Jeg fikk mange syke drømmer, var rett og slett ruset! Da jordmor sa at "nå er det rett før han kommer", svarte jeg med at jeg har jo født han 4 ganger allerde!
Men til slutt så kom han ut. Rett før halv 5 på morgenen kom gullet våres. Stor og fin gutt på 3710 og 50 cm lang.
Han ble lagt rett opp på brystet mitt, og han lå lenge å koste der.
Da jeg var klar for å reise meg, tok pappaen han. De lå og koste i ca 1 time, mens jeg ordnet meg.
Etterpå krabbet vi alle opp i dobbeltsengen. Vi lå å beundret vår lille skjønne, før vi sovnet og fikk oss litt søvn.
På morgenkvisten ble vi flyttet over på barsel. Der fikk jeg tatt meg en dusj mens vi ventet på barnelegen.
Da Niklas var nøyaktig 11 timer gammel, lukket vi opp døren her hjemme. Stolte besteforeldre kom for å beundre Dagen etter var han med å hentet storesøster på SFO
